En ekte lagkamerat
Fra Tee-Balls tidlige dager til den konkurransepregede softballen på reisefot, har Kaylie Grayson, førsteårsstudent og innfødt i Franklin Township, alltid spilt med ett enkelt fokus – å være den beste versjonen av seg selv, både på og utenfor banen.
«Jeg ønsker å være den beste spilleren jeg kan være, 100 prosent, men hvis jeg ikke kunne være den spilleren jeg kunne være, ville jeg 100 prosent heller vært den beste lagkameraten og presset andre folk videre», sa Grayson.
Kaylie tilskriver sin lagfokuserte mentalitet til faren sin, som trente hennes reisesoftballlag, Indiana Gators. Det var sammen med fem av sine reisekamerater at Grayson forpliktet seg til Franklin College.
«Kort tid etter at jeg forpliktet meg, begynte alle de andre jentene også å forplikte seg; det var som et tog», sa Grayson. «Det var så gøy. Å vite at når du kommer på universitetet og har en gruppe, er det så mye hyggeligere.»
Kaylie, som nå er førsteårsstudent på Franklin Colleges kvinnelige softballlag, tar med seg sin lagfokuserte mentalitet til banen når hun begir seg ut på drømmen om å spille softball på college.
«Ikke bare gjør du deg selv glad, men du gjør ditt lille jeg stolt», sa hun.
Selv om hun bare har vært på campus i noen få uker, sier Grayson at hun har kost seg med å bli kjent med lagkameratene sine og liker teamdynamikken. «Her er alle virkelig knyttet sammen. Det er liksom, hvis vi skal henge sammen, så drar alle dit», sa hun.
Når hun står overfor tøffe kamper eller lange treninger, tyr Grayson til rutiner som holder henne jordet. Hun snakket åpent om tidligere problemer og hvordan hun lærte å håndtere press.
«Alle har slått ut før, alle har kastet en ball over,» sa hun. «Så hvorfor skulle jeg sette meg selv ned hvis jeg ikke ville sette lagkameraten min ned for det?»
Troen hennes har også spilt en stor rolle. På videregående skole bar hun en liten Jesus-figur i lommen under leker – et symbol på tilliten til noe større enn henne selv.
«Jeg var veldig avhengig av Gud, jeg tror det er derfor jeg gjorde det mye bedre på siste året på videregående», sa hun. «Det er ikke i mine hender, det er i Guds hender.»
Hun tilskriver beslutningen om å forplikte seg til Franklin til trener Brittney Harvey, og bemerker at de knyttet et personlig bånd gjennom Harveys trenerstil. Denne forbindelsen, kombinert med atmosfæren på den lille skolen, spilte en stor rolle i Kaylies valg.
Kaylie tilskriver sin kjærlighet til sport til familien sin. Begge foreldrene hennes var idrettsutøvere. Den yngre broren hennes, JJ, spiller baseball på videregående. Når hun ser fremover, på og utenfor banen,
Kaylie planlegger å studere grunnskolepedagogikk og håper å bli både den beste læreren og lagkameraten hun kan være.